Etter helgen la jeg om treningsøkta til 4x4 med litt helling på tredemølle. Dette innebar for meg økt intervall men lengre pauser. Økt helling på mølla, men for da å greie intervallet, måtte jeg gå ned i tempo. Kroppen min var vant til å gi seg meg intervallet etter 2 minutter, nå skulle jeg holde ut i 2 minutter til, og det med totalt større belastning enn jeg tidligere har pleid å trene. Og jeg skal ikke legge skjul på at de siste 2 minuttene i hver intervall var hard. Det var da jeg innså at jeg tidligere har trent innenfor komforsonen min, ja kanskje så vidt bikket over av og til, men stort sett holdt meg til komforsonen.
Hva skjer når en går ut av sin egen komforsone? Jo, hodet bombaderes av motstand. Kroppen vil gjøre motstand, tankene vil gjøre motstand. Alt i meg sier "dette greier du ikke", "dette er for drykt for deg", "gi deg nå, det er mer behagelig å slappe av litt nå". Jeg innså at om jeg skulle greie målet mitt for dagen, å gjennomføre intervalløkta, da måtte jeg virkelig ta tak i disse negative surprompene som surret rundt i hodet og ville ødelegge for målet mitt. De siste minuttene måtte jeg heie på meg selv. Jeg måtte skryte av meg selv. Jeg sa alle de flotte fantastiske ordene en kan komme på mens føttene går som trommestikker.Det hjalp. Jeg greide det, jeg greide å komme meg igjennom ei økt som var utfordrende for meg. Og ikke nok med det, men mestringsfølelsen var enorm. Jeg visste at jeg hadde greid ei økt som er anbefalt for å øke utholdenhet og kroppen kjentes både mørbanket og deilig. Også var de denne tankevekkeren. Jeg hadde i 2x4 minutter skrytt uhemmet av meg selv! For å greie de 2 siste minuttene måtte jeg snu om tankegangen! Det var da jeg innså hvor mye man selv dytter seg "ned i søla" i løpet av en dag. Ikke rart en skjelden føler en får gjort noe, at en skjelden er fornøyd med seg selv. Når heier en egentlig på seg selv? Når skryter en uhemmet av seg selv? Virkningen av både treningsøkta og det positive skrytet til meg selv varte hele dagen. Jeg gikk rundt og smilte. Sa til meg selv at jeg er bra nok, jeg er faktisk fornøyd med den jeg er, jeg kan mestre om jeg bare heier på meg selv!
Beveg deg utenfor komforsonen. Hei på deg selv og du mestrer mer enn du trodde var mulig!









